Gastronomisk søndagstur til Aketun fisk i Fyresdal
Gastronomisk søndagstur til Aketun fisk i Fyresdal
15. september 2024
Fordelt på tre biler kjørte vi fra Scandic Park hotell Sandefjord i 08-tiden denne friske høstmorgenen. Både biler og deltagere var fulladet. Alle var vi klare for noe nytt i Chaîne-sammenheng; en gastronomisk «road trip» til Aketun fisk i Fyresdal, hvor vi skulle nyte lokalmat i mange varianter. Aketun fisk leverte all fisken til Lærlingenes aften på SVGS i vinter, og de produserer bla. røykt ørret og røye.
Medregnet etterfylling av kaffe, boller og gulrøtter brukte vi snaue tre timer opp til Fyresdal på til dels begredelige veier. Her hadde lite skjedd siden asfalten kom til Norge, og det synes å være rikelig anledning for Nye Veier å boltre seg med prosjekter oppover i liene og heiene i Telemark. Snart skal nok landet bygges.
Vi ble tatt varmt imot av Ingebjørg og Jonny Aketun på tunet foran gården, hvor de som ganske nygifte i 1989 startet opp med en håndfull sauer og noen epletrær. Etter hvert satset de på foredling av fisk fra Fyresvatn, og brekingen ble erstattet av sprakingen fra røykeovner, som fyres med or fra en nabogård. De var med på å starte Telemarkrøye, som nå har et større oppdrettsanlegg midt ute i vannet. Mye selges lokalt, men de satser også på eksport, og Frankrike kan bli et stort marked.
Etter lunende kaffe og te, samt smaksprøver på ulike varianter av kald- og varmrøykt røye og ørret, dro vi ut på Fyresvatn med et sjarklignende fartøy. Oppdrettsanlegget var uventet stort, og hver merd inneholdt opptil 70 000 røye. Om vinteren trekker fisken ned mot dypet, og skulle vannet fryse til, klarer fisken seg helt fint uten mat en periode. Vannet er svært næringsfattig, og den regulerte innsjøen har kapasitet til langt flere oppdrettsanlegg. I det krystallklare fjellvannet er det ingen lus eller andre lumske parasitter. Jonny håvet inn en røye slik at alle kunne ta fisken nærmere i øyensyn. Den endte senere i røykeovnen.
Etter en noe vindfull seilas og omvisningen ute på vannet, var det deilig å trekke inn i varmen på gården. Vi fikk alle servert hver vår nyrøykte røye, de var saftige og med en herlig røykaroma. I glasset fikk vi en forfriskende, egenprodusert eplesaft. Nystekte røyebrugere med briochbrød ble servert av Ingebjørg, de var smaksrike med en herlig kvernet konsistens. Nå kom rabarbrasaft fra Sanden og Lie på bordet, som hadde fin balanse mellom syre og sødme. Hjemmelaget eplepai med ureiste epler fra gården avsluttet måltidet, og til alles glede kunne vi forsyne oss så mange ganger vi ønsket. Bailli Régional Paal Bye Johansen takket for maten. Det var anledning til å kjøpe alle Akteuns produkter, og vi bunkret opp med både fisk og saftflasker, før bilene rullet tungt i retning Hammaren/tretoppveien i Fyresdal sentrum. 
Tretoppveien ved Fyresvatn er en plankevei tilrettelagt for bevegelseshemmede. Den snor seg oppover mot en nut 343 moh., og går til dels oppe i tretoppene. For å komme dit gikk vi i friskt tempo via en tømmerrenne og videre i strandkanten, før selve tretoppveien åpenbarte seg. Det var godt å kunne bevege seg litt etter en dag preget av kalorioverskudd og lokalmat i alle former.
På vegne av Bailliage de Vestfold ønsker jeg å rette en stor takk til Ingebjørg og Jonny Aketun for deres gjestfrihet og et svært vellykket arrangement hos dem!
Torger Corneliusen, Vice-Chargé de Presse du Bailliage de Vestfold